Kvalifikasjonsrammeverket – en utfordring?

Kvalifikasjonsrammeverket er på full fart inn i det norske utdanningssystemet. De europeiske landene som er med i Bologna-prosessen gikk samlet inn for å lage slike nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner. Nå er det knappe tre år til rammeverket blir tatt i bruk, og innen den tid skal alle utdanninger på bachelor-, master- og ph.d.-nivå ha laget beskrivelser for hva man faktisk skal kunne etter endt studie.

På www.universell.no/kvalifikasjonsrammeverket har vi lagt ut en artikkel om kvalifikasjonsrammeverket med tilhørende dokument om bakgrunn for dette arbeidet.

For mange kan det kanskje være bevisstgjørende og få en slik konkret beskrivelse av hva som er kompetansen etter år på høgskoler og universitet.

Det er flere gode argumenter for å innføre dette systemet. Og at 46 europeiske land gjør det samtidig kan føre til lettere overføringer av studenter over landegrensene og mellom utdanningsinstitusjoner. For NOKUT kan kanskje dette være et viktig verktøy i godkjenning av utdanninger fra andre europeiske land og forkorte en ellers lang ventetid.

Universell har naturlig nok et tilgjengelighetsperspektiv; hvordan får dette rammeverket betydning for studenter som har behov for tilrettelegging i studiet? Vi kan ikke se at dette er tatt opp i fora hvor kvalifikasjonsrammeverket har vært tema. Og så langt prosessen har kommet, er det en utfordring å se hva dette egentlig betyr for studenter med funksjonsnedsettelse.

Vi ser noen mulige utfall av rammeverket:

• Kan slike spesifikke krav til læringsutbytte føre til at tilrettelegging kan hindre studenten i å nå disse kravene?
• Kan det igjen føre til at studenten ikke kan bli tatt opp ved en del studier som tidligere har fungert med tilrettelegging, fordi rammeverket begrenser mulighet til mangfold?
• Eller kan faktisk rammeverket bidra til mindre diskriminering av studenter med funksjonsnedsettelse? Har studenten oppnådd en grad som gir et klart bilde av læringsutbytte, kan arbeidslivet kanskje være mer opptatt av hva studenten har lært seg i stedet for å fokusere på funksjonsnedsettelse?

Vi ser det som viktig at alle som jobber med universell utforming og individuell tilrettelegging i universitets- og høgskolesektoren undersøker status i arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved eget lærested. Har tilretteleggingsperspektivet og universell utforming vært en del av bildet i denne prosessen?

Underdirektør i Universitets- og høgskolerådet, Guri Bakken,  uttrykker til universell.no at hun ikke er bekymret for at kvalifikasjonsrammeverket skal være til hinder for studenter som har behov for tilrettelegging. Samtidig  mener hun det er viktig å holde et våkent øye med prosessen når den kommer ned til detaljer ved hvert enkelt institutt og ved hvert enkelt fag.

- Det er først når en kommer ned på instituttnivå og de skal beskrive hva studentene sitter igjen med at det er viktig å tenke på at studiet skal kunne tilrettelegges for alle og at ikke beskrivelsene skal utelukke studenter, sier Bakken.

I Universell er vi usikre på hvilke konsekvenser kvalifikasjonsrammeverket medfører, men vi følger saken videre og kommer tilbake til dette på universell.no.

For Universell
Kari Line

Velkommen til universellbloggen!

For de som ikke vet dette – Universell* er nasjonal pådriverenhet for inkluderende læringsmiljø og universell utforming i høyere utdanning. Vi er finansiert av Kunnskapsdepartementet og er plassert ved NTNU. Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge er viktigste målgruppe og i forhold til læringsmiljøutvalgene (LMU) har vi et spesielt oppdrag. Det var da litt om oss – kanskje noe formelt – men likevel.

Vi relanserte den 23. februar 2010 vårt nettsted – www.universell.no. Nettstedet har eksistert i mange år og har stort sett  bestått av statisk informasjon av varierende nyhetsgrad. Det har forhåpentligvis vært mye nyttig å finne på nettstedet, og blant annet i forbindelse med vår årlige konferanse har det vært stor trafikk. Omfanget av nyskrevet innhold har dessverre vært preget av redaksjonell skippertaksmentalitet, og interaksjon med leserne har vært minimal. Kun en “kontakt oss”-lenke har vært muligheten for å gi tilbakemeldinger på innhold og presentasjon.

Når vi endelig besluttet å relansere nettstedet – ja faktisk bruke litt midler på design og innholdsproduksjon – så kom vi på at vi faktisk var i 2010 og at alle skal ha blogg, twitter og andre sosiale kanaler for å nå ut med sitt budskap. Så hvorfor ikke, tenkte vi. Men vi er helt ferske og intetanende om vår målgruppe vil ta i bruk muligheten til diskusjon om hva som skjer innenfor våre arbeidsområder. Vi lurer også på hva som er relevant for en blogg. Twitter er greit – der kan vi være uformelle – men en blogg vil vi måtte vedkjenne oss uansett hva vi gjør. Vi arbeider også med ømfintlige tema  som for eksempel studentenes læringsmiljø og inkluderende løsninger for studenter med nedsatt funksjonsevne. Her må vi trå litt varsomt, vi har tross alt merkelappen “nasjonal pådriver” ved det vi gjør. Våre lesere og de som måtte ønske å delta i debatten må også ha dette i mente.

UH-sektor har etterspurt en møteplass på nett, og muligens burde denne inkluderes i vår nettløsning i et lukket debattforum. Det kan også bli aktuelt i fremtiden, men foreløpig altså en blogg som du finner her og en twitter som heter universell_no. Hva tror dere? Trenger vi en blogg? Trenger dere en blogg? Det vil vi gjerne høre om! Vi vil snart publisere en liten temaartikkel via nettsiden, med kortversjon her på universellbloggen. Det blir vår første prøve på om dette vil fungere!

Da er vi i gang! Og til de som måtte mene noe om det vi skriver: Fyr løs!

Kjetil Knarlag
Prosjektleder Universell