Kvalifikasjonsrammeverket – en utfordring?

Kvalifikasjonsrammeverket er på full fart inn i det norske utdanningssystemet. De europeiske landene som er med i Bologna-prosessen gikk samlet inn for å lage slike nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner. Nå er det knappe tre år til rammeverket blir tatt i bruk, og innen den tid skal alle utdanninger på bachelor-, master- og ph.d.-nivå ha laget beskrivelser for hva man faktisk skal kunne etter endt studie.

På www.universell.no/kvalifikasjonsrammeverket har vi lagt ut en artikkel om kvalifikasjonsrammeverket med tilhørende dokument om bakgrunn for dette arbeidet.

For mange kan det kanskje være bevisstgjørende og få en slik konkret beskrivelse av hva som er kompetansen etter år på høgskoler og universitet.

Det er flere gode argumenter for å innføre dette systemet. Og at 46 europeiske land gjør det samtidig kan føre til lettere overføringer av studenter over landegrensene og mellom utdanningsinstitusjoner. For NOKUT kan kanskje dette være et viktig verktøy i godkjenning av utdanninger fra andre europeiske land og forkorte en ellers lang ventetid.

Universell har naturlig nok et tilgjengelighetsperspektiv; hvordan får dette rammeverket betydning for studenter som har behov for tilrettelegging i studiet? Vi kan ikke se at dette er tatt opp i fora hvor kvalifikasjonsrammeverket har vært tema. Og så langt prosessen har kommet, er det en utfordring å se hva dette egentlig betyr for studenter med funksjonsnedsettelse.

Vi ser noen mulige utfall av rammeverket:

• Kan slike spesifikke krav til læringsutbytte føre til at tilrettelegging kan hindre studenten i å nå disse kravene?
• Kan det igjen føre til at studenten ikke kan bli tatt opp ved en del studier som tidligere har fungert med tilrettelegging, fordi rammeverket begrenser mulighet til mangfold?
• Eller kan faktisk rammeverket bidra til mindre diskriminering av studenter med funksjonsnedsettelse? Har studenten oppnådd en grad som gir et klart bilde av læringsutbytte, kan arbeidslivet kanskje være mer opptatt av hva studenten har lært seg i stedet for å fokusere på funksjonsnedsettelse?

Vi ser det som viktig at alle som jobber med universell utforming og individuell tilrettelegging i universitets- og høgskolesektoren undersøker status i arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved eget lærested. Har tilretteleggingsperspektivet og universell utforming vært en del av bildet i denne prosessen?

Underdirektør i Universitets- og høgskolerådet, Guri Bakken,  uttrykker til universell.no at hun ikke er bekymret for at kvalifikasjonsrammeverket skal være til hinder for studenter som har behov for tilrettelegging. Samtidig  mener hun det er viktig å holde et våkent øye med prosessen når den kommer ned til detaljer ved hvert enkelt institutt og ved hvert enkelt fag.

- Det er først når en kommer ned på instituttnivå og de skal beskrive hva studentene sitter igjen med at det er viktig å tenke på at studiet skal kunne tilrettelegges for alle og at ikke beskrivelsene skal utelukke studenter, sier Bakken.

I Universell er vi usikre på hvilke konsekvenser kvalifikasjonsrammeverket medfører, men vi følger saken videre og kommer tilbake til dette på universell.no.

For Universell
Kari Line